Raseri

Når var du sist så rasende at du mistet kontrollen?

Et usagt ideal er å holde kontroll, retning og logikk i sin argumentasjon. Stemmen bør være mild og velmenende, til nød engasjert eller ørlite arrogant. Rasende derimot, det går bare ikke.
Jeg hisser meg gjerne opp på min kjære. Sånn i det daglige liksom. Men aldri foran noen andre.

Sist gang jeg var i nærheten var julen for ett år siden, da var Frp tema. Noen ville kanskje sagt det var underlig, da ingen av dem tilstede ville vurdert noe til høyre for Arbeiderpartiet.

Men jeg skrek ikke. Skjelte ingen ut. Bare snakket med en høylytt og indignert stemme. Sist gang jeg virkelig var forbanna foran fremmede var vel da jeg tok for meg 200 ungdommer på et stevne utenfor Fredrikstad. De lo og fniste av bildene mine fra flyktningeleirene utenfor Khartoum i Sudan.
Det var i 1999…

Hvorfor er det ikke lov å være sint? Skikkelig griseforbanna liksom. Så jævla hysterisk møkkairritert at du ikke klarer å holde igjen. Du bare må få det ut.
Når var du sist rasende foran andre enn dine nærmeste? Og hvordan gikk det?