Jeg har prøvd å fange det ordet som kan beskrive de beste øyeblikkene jeg tilbringer for meg selv. For meg handler det om å være i et bestemt modus. Ofte er det vanskelig å beskrive for andre, fordi følelsen er litt utydelig, og ikke nødvendigvis har en veldig klar årsak.
Det nærmeste jeg kommer er å si at det er en slags stemning, en følelse. En lyst. En dragning. Ordet som fanger det er appetitt. Appetitten går ikke nødvendigvis i noen spesiell retning. Den trenger ikke handle om et spesielt tema. Det er mer et modus hvor du føler en lyst til å ta for deg av livet. Du føler deg rett og slett litt yr. Hver fiber i kroppen vil se, tenke og føle nye ting.
Motsatsen er apati. Som handler om manglende lyst. En følelse av likegyldighet. Hvor ingenting setter følelsene i spill. Hvor alt er flatt og livløst. Det minner om og slik deprimerte beskriver sin hverdag. Du lukker deg inne i et skall og blir vanskelig å nå inn til. Du ser på verden med mørke briller.
Det vanskelige med appetittfølelsen er at jeg er usikker på om den kan skapes ved mentale teknikker. Om den kan rasjonelt tenkes frem. Som regel kommer den når du minst venter det.
Har du et favorittmodus?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar