Forventninger

Er det gitt at lave forventninger gjør at livet blir bedre?

I selve begrept kul ligger premisset om at de sosiale vinnerne er chill.


Streberen er en taper. Idealet er snarere å heise på skuldrene enn å gi jernet.
Det er riktignok noen få vellykkede som oppnår mye, på en lett og uanstrengt måte.

Men for å ta utgangspunkt i flertallet: de av oss som ikke får alt gratis. Som må strekke oss dit det gjør vondt for å komme lengre. Er det ikke mest fristende å heise på skuldrene og ikke lese de ekstra femti sidene eller løpe den ekstra kilometeren?


Hva om det å gi det ekstra lille, lese de ekstra femti sidene, løpe den ekstra kilometeren, faktisk gir deg et uproporsjonalt stort løft?

Jeg har hatt en regel om at jeg skal gi en bok hundre sider før jeg legger den fra meg. Regelen fungerer. Fordi det noen ganger tar tid å etablere en grunnmur for resten av historien.
Jeg tror vi skal sparke oss selv i ræva litt oftere.