Det er noe nedverdigende over alltid å være den som tar initiativet. Den som spør. ”Skal vi finne på noe?”
Jeg tror det er en dårlig idé med stolthet på dette området. Folk som venter på å bli spurt risikerer å leve triste liv. Lettere forurettet. Litt bitre.
Det enkleste og mest flatterende er er å bli spurt.
Men det kan være uoppdagede fordeler ved å ta initiativet. For eksempel får du regien. Hvem er med på moroa?
Hvilke samtaledynamikk ønsker du deg? Hvem ønsker du deg ikke? Hvem er bremseklossene og hvem trenger du for at det skal bli bra?
Livet blir litt bedre for den som mangler litt stolthet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar